Hva er luftgjennomtrengelighetstesten av stoff
For tiden inkluderer de vanligste teststandardene for luftgjennomtrengelighet hovedsakelig ASTM D737 1996 (Testmetode for luftgjennomtrengelighet av tekstiler), 1S0 9237 1995 {Bestemmelse av luftgjennomtrengelighet for tekstilstoffer", GB/T {{ 3}} "Determination of air permeability of textile fabrics" og JIS L1096 1999 ( Textile Air Permeability Test Method). Blant dem tilsvarer GB/T 5453 1997 ISO9237 1995.
JIS L1096 1999 er delt inn i metode A og metode B. Metode A bruker en luftpermeabilitetstester av Frazier-type (Frazir) med en trykkforskjell på 125 Pa og måler gjennomsnittsverdien for 5 ganger; metode B bruker en Gurley-type (Gurley) luftpermeabilitet. Testeren måler tiden det tar før 300 ml luft passerer gjennom stoffet under en bestemt trykkforskjell. Luftpermeabiliteten uttrykkes i tid, og enheten er sekunder. Denne metoden er egnet for ullstoffer. Siden JIS L1096 krever bruk av spesifikke instrumenter, brukes den ikke ofte i daglig kvalitetstesting.
De vanligste testmetodene for luftgjennomtrengelighet for tekstiler er ASTM D737 1996 og GB/T 5453 1997.
Fordi luftlekkasje vil påvirke testresultatene for stoffets luftgjennomtrengelighet, er tiltak for å forhindre luftlekkasje nevnt i hver teststandard, som krever bruk av prøvefester og gummipakninger. Gummipakningen er lett å eldes og deformeres etter gjentatt bruk, noe som vil påvirke testresultatene og bør kasseres. Prøveholderen passer for strikkede stoffer eller stoffer som er lette å feste til testhodet, ikke for tunge eller stive stoffer. Når det er forskjell i luftgjennomtrengelighet mellom forsiden og baksiden av teststoffet, bør siden med mindre trykk vende ned for å forhindre luftlekkasje. Hvis du ønsker å oppnå stoffets luftgjennomtrengelighet, kan du dekke prøven med et lufttett trekk, og måle henholdsvis luftlekkasjen og luftstrømmen gjennom stoffet.
(1) Hver tekstilluftpermeabilitetsteststandard er forskjellig når det gjelder anvendelsesomfang, testområde, trykkforskjell og testbetingelser. Tester viser at testresultatene til ASTM D737 1996 og GB/T 5453 1997 viser en høy korrelasjon på 1,25 ganger.
(2) The air permeability of cotton, hemp, wool and other natural fibers and protein fiber fabrics is better than that of synthetic fiber fabrics such as nylon and polyester. Generally, the order of fabric air permeability is: perforated fabric>satin weave>twill weave>vanlig vev; stoffets flytelengde øker, og stoffets luftgjennomtrengelighet øker også tilsvarende.
(3) Etterbehandling av flytende ammoniakk kan forbedre stoffets luftgjennomtrengelighet, mens tresikker etterbehandling åpenbart vil redusere stoffets luftpermeabilitet. Etter at stoffet ble vasket 5 ganger, endret luftpermeabiliteten til stoffet seg betydelig, og ble deretter gradvis flatt; etter 30 gangers vask hadde stoffets luftpermeabilitet en tendens til å øke. Luftgjennomtrengeligheten til stoffet etter steking ble økt sammenlignet med før baking.

